Abstract
Ved å vise til noen historiske omstendigheter som har påvirket en type feminin identitet, der kvinnen blir sett på og ser på seg selv som et estetisk objekt, retter jeg søkelyset mot hvordan teatersituasjonen i vår tid behandler den naturlige kvinnekroppen. Det er en viktig faktor i denne oppgaven å vise til alternative prosesser og strategier, som rekonfigurerer de fiktive forskjellene mellom kjønn. Ved å sette i scene både utøvere og publikum i teaterrommet Blå Bobler, som fant sted gjennom to laboratorieforsøk våren 2003, utfordret jeg rollemønstre og identiteter. For å komme nærmere en forståelse av en feministisk teaterhendelse, bruker jeg i denne oppgaven Hélène Cixous sitt skriveprosjekt écriture féminine som møtepunkt mellom praksis og teori. Det er vesentlig i denne sammenhengen å se nærmere på hva identitet består av og hvordan det er mulig å danne nye kommunikasjonsrom. Her har jeg brukt forbindelser mellom psykoanalytisk teori og feministisk teori som strategi. Denne strategien handler mest for kvinnen å erobre tilbake kroppen og sette den inn i en pluralistisk agenda. Ved å erkjenne at identitet består av flere roller som fungerer på mange plan, vil ”det andre” vise seg og dynamisk kommunikasjon vil være mulig. Det umiddelbare og livgivende vil være viktige kvaliteter i en feministisk strategi. Overskridelser i et feminint teaterrom oppstår når det formmessige (tekstlige/språklige) rommet og kroppens rom møtes i dynamiske konstellasjoner. At denne oppgaven både har vært et praktisk og teoretisk prosjekt, viser til den samme konstellasjonen av selverfarte kroppslige rom i møte med tekst på ulike nivå og denne prosessens fruktbarhet.