Sammendrag
Nyreligiøse forestillinger om åndevesener eksisterer i beste velgående i vår samtid, blant annet gjennom opprettelsen av Astarte Education, med Märtha Louise i spissen. Denne avhandlingen undersøker noen av kjennetegnene i slike forestillinger i Norge, basert på intervju med mennesker i Oslo i 2007-2008. Forestillinger om åndevesener er imidlertid ikke et nytt fenomen, og avhandlingen har også med historiske forestillinger fra den svenske mystikeren Emanuel Swedenborg og den moderne spiritualistbevegelsen som vokste frem på 1850-tallet, som et teoretisk bakteppe.
De nåtidige forestillingen om åndevesener blir undersøkt i sammenheng med den spenningen som kan sies å eksistere mellom termene "religion" og "spiritualitet," og disse størrelsene vil teoretisk bli behandlet ved hjelp av begrepene "predefinerte" og "egendefinerte referansepunkter." I faglitteratur om nyreligiøsitet legger mange forfattere stor vekt på menneskets mulighet til selv å definere sine religiøse ståsteder, og avhandlingen ser nærmere på denne tendensen.
Det kan se ut til å eksistere en spenning mellom det moderne menneskets mulighet til selv å definere hva religiøsitet er, og det man kan kalle allerede definerte forståelser av religiøsitet. Forestillinger om åndevesener i vår samtid vil bli sett i lys av dette. Variasjonene er store, både romvesener, avdøde slektninger og det som kan kalles "høyerestående vesener" inngår i forestillingene i både det historiske og det nåtidige materialet.
Avhandlingen tar derfor sikte på å gå dypere inn i moderne forestillinger om ånder, for åndevesenenes plass i det religiøse landskapet ser ut til å ha kommet for å bli. Hvem som avgjør hva de "er," og hvordan de forstås, har således betydning for hvordan det religiøse landskapet i Norge ser ut, og trolig også for hvordan det vil se ut i fremtiden.