Abstract
”For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst”, Romerbrevet 10, 9.
Religiøs omvendelse er et komplekst fenomen. I denne oppgaven har jeg sett på omvendelse i en karismatisk kristen kontekst. Ved å trekke inn antropologiske, sosiologiske og psykologiske teorier har jeg belyst seks omvendelsesberetninger. Jeg har ønsket å finne ut hvordan de omvendte ser på sin egen omvendelse og hvordan denne forståelsen har utviklet seg over tid. Jeg har intervjuet fire personer som er karismatisk kristne og to personer som tidligere var karismatisk kristne.
Omvendelse er en hendelse og en prosess. Informantene i denne oppgaven er selv aktive deltakere i sin egen omvendelsesprosess. De var mer eller mindre bevisst på søken etter noe mer i livet, og var dermed også åpne for det karismatisk kristne alternativet. De informantene som allerede var en del av tradisjonen ønsket en dypere dimensjon i sitt kristne liv og tok et valg om å få det. To av informantene tok et valg om å forlate troen og gikk også gjennom en prosess for å komme til dette valget. Jeg har videre i oppgaven sett på hvilke konsekvenser omvendelsen har hatt for informantenes samfunnssyn, verdier og selvbilde.
For å kunne forstå omvendelsesprosessen er det viktig å se på alle aspektene ved den. I oppgaven tar jeg i bruk Lewis R. Rambos modell om omvendelsens sju stadier: kontekst, krise, søken, møte, gjensidig påvirkning, forpliktelse og konsekvenser, for å belyse dette. Gjennom en dypere forståelse av fenomenet omvendelse kan vi også få en dypere forståelse av religion, og hva den har å tilby sine tilhengere. Hver omvendelse er unik, men i oppgaven ser vi gjennom sammenligning av teori mot empiri at det finnes flere fellestrekk i omvendelsesprosessene.