Sammendrag
Oppgaven er en religionshistorisk studie av nordvest-europeiske spøkelsesforestillinger. Den tar utgangspunkt i at forestillinger rundt gjenferd er uløselig knyttet til dødsforestillinger, og behandler slik spøkelsesforestillinger som et uttrykk for tanker og opplevelser i møtet med døden. Oppgaven søker å plassere moderne syn på gjenferd i en historisk, religiøs og kulturell kontekst.
Materialet er hentet fra et feltarbeid blant norske kvinner på Østlandet, og folkloristisk og historisk litteratur om gjenferd. Materialet fra feltarbeidet omhandler syn på gjenferd og spøkelser, holdninger til død og forestillinger rundt sjelsbegrepet. I det folkloristiske materialet ligger hovedvekten på spøkelsestradisjon som folketro. Dette materialet analyseres med utgangspunkt i et utvalg teorier som omhandler menneskets forhold til dødens problem, og settes i kontekst av religiøse forklaringsmodeller rundt døden og de døde.
En gjennomgang av spøkelsesforestillingenes historie i Europa, får stå som bakteppe for en drøftning av spøkelsets rolle og plass i det moderne samfunn. Kristendommens og nyreligiøsitetens tanker om gjenferd drøftes i lys av teologiske og idèhistoriske forandringer i synet på døden og mennesket. Oppgaven viser at forestillinger rundt gjenferd er i stadig forandring, og at mange forskjellige forestillinger finnes innad i samme kultur. Den undersøker hvordan fortellinger om gjenferd brukes til å drøfte tro. Med utgangspunkt i en analyse av informantenes ordvalg, viser oppgaven at moderne spøkelsestro er satt sammen av elementer fra nyreligiøst tankegods, eldre spøkelsestradisjon, samt personlige dødsforestillinger og erfaringer. Oppgaven viser at spøkelsesforestillingene speiler frykten og håpet mennesker møter døden med, og utforsker denne dobbeltheten i de moderne forestillingene.