Abstract
Sammendrag
Temaet for denne oppgaven har vært i hvilken grad fagforeningsfanene i den moderne norske arbeiderbevegelsen har hatt de samme eller tilnærmet de samme funksjonene som religiøse symboler.
Oppgaven har anlagt et religionsteoretisk perspektiv på studier av faner i den moderne norske arbeiderbevegelsen.
Ved å anvende R. Firths teori om symboler, S. Ortners begrep om nøkkelsymboler og civil religionteoriens integrerende religionsperspektiv har oppgaven knyttet fanene som symbol til Durkheims teori om religiøse symbolers funksjoner i samfunnet. Denne koblingen har gjort det mulig å studere sider ved arbeiderbevegelsens faner som den tidligere forskningen omkring fanene i liten grad har vektlagt. Tradisjonelt er det fanens rolle som identitetsmerke som vektlegges.
Empirien som benyttes i oppgaven er års- og jubileumsberetninger, avisreferater, sanger, bilder og faner. Først og fremst har det gjennom dette materielt vært aktuelt å finne informasjon om faneavsløringer, bruk av faner i ulike situasjoner og til dels synet på fanene i arbeiderbevegelsen. Jeg har brukt dette materialet for å kunne belyse i hvilken grad det virker rimelig at fagforeningsfanenes meningsinnhold kan sies å romme mer enn det å identifisere hvem som fylket seg under de enkelte fanene.
Perspektivet i denne oppgaven har først og fremst fått frem at fagforeningsfanene kan ses på som meningsbærende symboler uavhengig av den enkelte fagforeningen. De er med på å representere arbeiderbevegelsens grunnleggende verdier og normer både overfor medlemmene selv og i forhold til arbeiderbevegelsen som en helhet. Den enkelte fane identifiserer ikke bare hvem medlemmene er, men den er med på å styrke fellesskapet ved at de bidrar til å sosialisere medlemmene i forhold til bevegelsens grunnverdier.