Sammendrag
I 1952 grunnla L. Ron Hubbard scientologien, en kontroversiell religiøs bevegelse som har fått mye medieoppmerksomhet. Omtalene dreier seg som oftest om kjendismedlemmer, anklager om svindel og hjernevask, eller fremstiller Hubbard som en utspekulert science fiction-forfatter som startet sin egen religion for å bli rik. Selv om både læren og praksisen er ukjent for de fleste, er det en utbredt negativ holdning til scientologien. Det er sjelden vi hører noe fra scientologene selv. Hvorfor har de valgt å bli med i denne kontroversielle bevegelsen, og hva ønsker de å oppnå ved å praktisere scientologi?
Det er gjort svært lite forskning på scientologi. Denne oppgaven er en studie av frelseslæren. Gjennom en soteriologisk analyse gjøres det rede for ulike aspekter ved frelsen: Hva man frelses fra, Hvordan man blir frelst, Om det finnes en frelser, Hva man frelses til, og Hvem frelsen omfatter. Analysen undersøker scientologien på to nivåer, slik den fremstilles i scientologiens religiøse litteratur, og slik den oppfattes av 13 informanter, som alle er praktiserende scientologer. Deprivasjonsteori og religion som søken etter mening danner det teoretiske utgagnspunktet. Er scientologiens frelse et svar på informantenes flukt fra et negativt utgangspunkt, en erstatning for ulike mangler? Eller er det slik at scientologiens frelse først og fremst gir svar på grunnleggende eksistensielle spørsmål, og på den måten gir informantene mening i tilværelsen? Scientologiens frelse er systematisert i et omfattende kart bestående av en rekke hierarkiske nivåer kalt Broen til total frihet. Resultatene av analysen viser at hva ”total frihet” innebærer, og om det i det hele tatt er et ønskelig mål, er det delte meninger om. Informantene legger mye vekt på opplevelser av at scientologien ”virker”. At den ”virker” er for dem bevis for at læren er sann. Dette virker helt avgjørende for deres religiøse engasjement. Det viktigste for dem er vissheten om at de vet at de har muligheten til å bli kvitt problemer og utvikle sine evner, ikke nødvendigvis å oppnå ”total frihet” eller komme langt på Broen til total frihet. Ingen av dem ser for seg noe endelig mål for frelsen. Det er veien som teller, å bli bedre ”her og nå”.
I en forlengelse av den soteriologiske analysen settes scientologien i en religionshistorisk kontekst. Scientologien ønsker å bli akseptert som en religion, men statusen er omdiskutert: Er det en religion eller en sekt? En terapi eller en svindel? Fremfor å benytte slike enten-eller-utgangspunkt, argumenteres det for at scientologien først og fremst er en religion, og bør defineres som nettopp det.