Sammendrag
Oppgaven tar for seg samtidens oppfatninger og fremstillinger av Gamlebyen i Fredrikstad i perioden 1900 – 1970. Jeg tar i hovedsak utgangspunkt i avisartikler fra lokalavisen Fredrikstad Blad.
Gamlebyen utgjør det som en gang var det opprinnelige Fredrikstad, og er Nordens best bevarte festningsby bygget på 1500 og 1600-tallet. Byen er en renessanseby bygget etter det nederlandske festningssystemet med voller og vollgraver. Byen ble nedlagt som aktivt militært anlegg i 1903. Den har siden tidlig på 1900-tallet blitt definert som kulturminne og historisk interessant, både av lokale kulturminnevernere, Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen. Disse utgjorde en liten gruppe, og framstod som en motkultur i sin samtid. Gamlebyens fysiske miljø utgjorde en kontrast til det moderne samfunnet, og var interessant i sin eksotiske annerledeshet. I en tid hvor de fysiske endringene innebar omstruktureringer og rasering av gamle bystrøk og kjente miljøer, fikk Gamlebyen verdi som en levning fra førindustriell tid.
Gamlebyen var i avisene ofte gjenstand for romantiske beskrivelser og idyllisering av den gamle festningsbyens miljø. Dette ble et utgangspunkt for nostalgiske lengsler og betraktninger, hvor fortidens levninger og historien: ”det trygge og uforanderlige”, fikk utgjøre en motsats til samtiden: ”det foranderlige, flyktige og utrygge”, og hvor fortiden fremsto som en bedre tid. Fortidsminner og historie har også blitt sett på som identitetsskapende og samlende, dette var utgangspunktet for hvordan Gamlebyen ble trukket frem og brukt i ulike sammenhenger som jubileum og messer. Dette viser at Gamlebyen hadde betydning for den lokale identiteten og en plass i Fredrikstadfolks mentalitet.
I 1957 fikk Fredrikstad bro over Glomma og øst- og vestsiden fikk fast forbindelse. Tidligere hadde all trafikk som skulle over elven blitt transportert av ferger. Fergene gikk direkte til Gamlebyen, og trafikantene måtte gjennom byen for å komme videre. Gamlebyen hadde også vært et naturlig sentrum for alle som bodde på østsiden. Broa ble liggende et stykke ovenfor Gamlebyen som nå ble liggende i en bakevje. De næringsdrivende og beboerne var redd for at næringsgrunnlaget skulle forsvinne med trafikken, og at Gamlebyen skulle forfalle. De kjempet for at Gamlebyen skulle få være en levende bydel, bli regnet med og ikke ende som et dødt museum.
De forskjellige forestillingene om- og fremstillingen av Gamlebyen som oppgaven tar for seg kan sees som et resultat av moderne tenkesett og virkelighetsoppfatning (og produkter av sin samtid), samtidig som de utgjorde en kontrast og en kritikk til det moderne.