Abstract
Sammendrag
Masteroppgaven er en materialbasert oppgave og det relevante materialet er arkeologisk jern. Forskningstematikken i oppgaven dreier seg rundt informasjonspotensialet i jernets korrosjonsprodukter, og den tilstedeværende problematikken ved de ofte motstridende konserveringsrelaterte målene stabilisering av jernet og bevaring av informasjonspotensialet. At målene er motstridende bunner i at tradisjonelle konserveringsmetoder gjerne endrer eller fjerner informative fenomener i korrosjonen.
I oppgavens teoridel gjøres det rede for hvilke informative fenomener som kan forventes å finnes i korrosjonsprodukter. Disse systematiseres i kategoriene gjenstandens arkeologiske kontekst, gjenstandens originale overflate, gjenstandens tilvirkning, dekor og tilknyttede organiske materialer. Videre drøftes det hvordan utvalgte stabiliseringsbehandlinger trolig vil påvirke disse fenomenene. I oppgavens praktiske del undersøkes testmaterialet med relevante analysemetoder for oppdaging av kildene til informasjonen gjort rede for. Blant de drøftede stabiliseringsmetodene utvelges deretter avsalting med natriumhydroksid og basisk sulfitt til behandling av jernet. Valgene baseres på metodenes dokumenterte effekt innen avsalting, spørreundersøkelse som bekrefter deres bruk på skandinaviske museer, og ikke minst den faglige uttrykte usikkerheten rundt metodenes konsekvenser for informative fenomener i korrosjon. Gjentagelsen av innledende analyseprosedyre på materialet etter behandling demonstrerer at verken natriumhydroksid eller basisk sulfitt påvirker informative fenomener i like stor grad som forventet på bakgrunn av publisert litteratur. Begge metoder forårsaker noe fargeendring og oppsprekking av øvre korrosjonslag, men har ingen negativ effekt på mikrostrukturen hos mineralisert organisk materiale. Ingen av metodene medfører reduksjon av korrosjonsprodukter og har dermed ingen konsekvenser for lokalisering av original overflate. Metallografiske strukturer i korrosjonslag blir heller ikke påvirket. Innlegg av metallene sølv, kobber og tinn blir derimot påvirket ved fargeendring i varierende grad. På tross av dette konkluderes det at ved noe tilpasning av metodene vil de på en generell basis kunne anbefales, også fremfor en ikke-inngripende bevaringsstrategi basert på oksygenfri oppbevaring.