Abstract
Oppgaven drøfter misforholdet mellom det militære lovverket og den allmenne rettsoppfatningen i de siste 20 årene frem til 1814.
Soldater og offiserer var underlagt et eget lovverk og et eget jurisdiksjonsapparat. Regelverket var fortsatt Kristian 5.s krigsartikler og krigsrettsinstruksjon.
Generalauditøren hadde ansvaret for å gjennomgå alle alvorlige krigsrettsdommer og eventuelt foreslå endringer på disse gjennom kongelige resolusjoner. Gjennom generalauditøren hadde fyrstemakten dermed mulighet til å justere den militære rettspraksis i en ønsket retning. Denne studien ser på tendensen i generalauditørenes betenkninger og bakgrunnen for disse.