Sammendrag
Hvor lenge norske soldater skulle holdes inne til førstegangstjeneste var et av etterkrigstidens store stridsspørsmål i norsk sikkerhetspolitikk. Foranledningen var frykt for kommunismens ekspansjon som førte til krav om økt opprustning. Den norske førstegangstjenesten var i 1951 blant de korteste i Europa. Kravet fra USA var en tjenestetid på 24, minimum 18 måneder.
Behovet for en forlenget tjenestetid var det stort sett samstemmighet om i militære kretser, både i NATO og i Norge. På politisk side i Norge var imidlertid tanken om 18–24 måneder svært kontroversiell. Resultatet ble først en økning til 18 måneder for Flyvåpenet og Marinen i 1952, mens den for resten av Forsvaret ble økt til 16 måneder i 1954. I 1963 ble derimot tjenestetiden vedtatt senket til henholdsvis 12 og 15 måneder.
Formålet med oppgaven vil være å forklare forlengelsen og nedsettelsen av tjenestetiden og de stridigheter som fulgte med spørsmålet.