Abstract
Denne avhandlingens primære fokus er å gjøre rede for og drøfte Decius’ religionspolitikk, samt presentere og drøfte hvordan den påvirket de kristne. I 249 utstedte keiser Traianus Decius et edikt som befalte hele rikets befolkning å ofre til de romerske gudene, og kristne var trolig den eneste grupperingen som ikke kunne gjennomføre denne ofringen, for så å gå tilbake for leve videre sine liv som kristne. Derfor er det viktig å vurdere hvordan ediktet påvirket nettopp dem.
Problemstillinger som besvares og drøftes opp mot hovedproblemstillingen er: hva konkret ediktet ba om, hvordan ble ofringen iverksatt, hvem ble pålagt å ofre og hvem attesterte ofringen. I og med at ediktet ikke er bevart, diskuterer jeg dets innhold ut fra sekundærkilder. Dette er problematisk, men jeg forsøker å gjenskape ediktets innhold og form ut fra disse sekundærkilder og den forskningslitteratur.
For å kunne si noe om en aktørs motiv bak en handling, er man nødt til å se på personens bakgrunn. Jeg presenterer og drøfter derfor Decius’ bakgrunn og regjeringsperiode i sin helhet før jeg fokuserer på hans religionspolitikk og edikt. Jeg benytter meg også av Trefninger mellom den romerske ikke-kristne befolkningen og kristne fram til Decius’ tid vil også bli viet plass til diskusjon for å se disse trefningene i kontrast til hendelsene under Decius.