Sammendrag
I perioden 1960-1980 ble utvikling, forstått som sosial og økonomisk endring, etablert som et eget kunnskapsfelt i Norge. Dette skjedde i samspill mellom internasjonalt orienterte forskere, norsk forskningsforvaltning, norsk bistandsforvaltning og internasjonale prosesser. Denne masteroppgaven undersøker hvordan kunnskapsfeltet ble institusjonalisert i Norge, med spesiell vekt på etableringen av et eget program for utviklingsøkonomi ved Christian Michelsens Institutt i Bergen.
I løpet av perioden gikk feltet fra å være marginalt og forskerstyrt til å bli konsolidert i nær relasjon til bistandsforvaltningen. Samfunnsvitenskapene etablerte seg som forvaltningens foretrukne styringsvitenskap, mens humanistisk og teknisk/naturvitenskapelig forskning ble utdefinert som henholdsvis unyttig og utilstrekkelig i bistandssammenheng. Slik rommer perioden et skifte i bistandsforvaltningens kunnskapssyn, men også en konsolidering av kunnskapsfeltets rammer: Utvikling kom til å bli det organiserende prinsippet for norsk akademias forhold til verden utenfor Europa.