Abstract
Denne avhandlingen tar for seg diskusjonen om dødsstraffen i Stortinget i perioden 1945-1950 i forbindelse med det norske rettsoppgjøret etter 1945. Den fokuserer på ulike oppfatninger av dødsstraffen sett i tilknytning til de ulike partiene i Stortinget. Diskusjonen settes videre inn i en norsk rettshistorisk utvikling, i det jeg sammenligner den med debatten om dødsstraff i Norge i 1902, i en utpreget normal tilstand. Til slutt plasseres den norske debatten i en komparativ sammenheng, hvor jeg sammenligner med den danske diskusjonen om dødsstraff som ble ført i Rigsdagen i perioden 1945-1950.
Konklusjonen er at anvendelsen av dødsstraff under oppgjøret i perioden 1945-1950 utgjorde et rettspolitisk brudd med tidligere utvikling, men at den da var en nødvendig anakronisme i kampen om nasjonal legitimitet. Skillelinjene i argumentasjonen gikk i hovedsak mellom hardliners, moderate og softliners innen de ulike partiene, og ikke mellom dem. Komparasjonen med Danmark viser at begrepet Nødvendig anakronisme også er fruktbart i analysen av diskusjonen der.