Sammendrag
Oppgaven omhandler to aspekter ved utenomekteskapelig fruktbarhet omkring år 1800. Det sees først på lavillegitimitetsområdet Lister, hvor en undersøkelse av sosiale kår blant kvinner som ble mødre til uektefødte barn foretas. Både kvinnenes sosiale bakgrunn og de sosiale konsekvensene leiermålet fikk, drøftes ved å studere ulike indikatorer for måling av sosial status. Disse indikatorene har sitt grunnlag i opplysninger fra folketellingen 1801, jordavgifts-/byskatteprotokollen 1802 og fogderegnskaper fra perioden 1796 1808.
Med Listers lave illegitimitetstall som bakteppe, er det i oppgavens andre del sett på sentralmyndighetenes og samtidens akademikeres interesse for befolkningspolitiske spørsmål. I lys av dette drøftes fruktbarhetspotensialet som lå i de ugifte kvinnene og hvilken betydning deres bidrag til fødselstallene kunne ha i befolkningsvekstøyemed. Det blir herunder også vurdert hvorvidt den utbredte oppfatning om at høy befolkningsvekst tjente statens interesser kan ha vært et av motivene for at man i siste halvdel av 1700-tallet tok til å liberalisere lovgivningen som regulerte utenomekteskapelig seksualitet.