Sammendrag
Den synlige forurensningen var fram til ca 1950- og 1960-tallet et tegn på velstand og vekst. Ettersom velstanden vokste og utslippene ble verre kom imidlertid innvendingene mot forurensningen og krav til industrien om å rense opp. Industrien var blant de største forurenserne og ble forsøkt ansvarliggjort. På syttitallet ble mye gjort for å rydde opp i eldre industri og de synlige utslippene som et samarbeid mellom stat og industri. Dette arbeidet bar preg av å være reparasjon.
På 1980-tallet kom de usynlige, men kanskje vel så farlige utslippene fram i rampelyset samtidig som fokuset i forurensningspolitikken skiftet fra reparasjon til forebygging. Miljøgifter som dioksin og kvikksølv var farlig for folks helse, radioaktivt nedfall skapte frykt, mens høye nitrogenutslipp skapte ubalanse i naturen. Mot slutten av tiåret bidro dette til en omfattende interesse i de fleste lag av befolkningen for miljøvern og nye krav til industrien.
Norsk Hydro var en av Norges største industribedrifter og var involvert i noen av de mest forurensende industrisektorene. Selskapet var følgelig en del av den sentrale konfliktlinjen i norsk miljøvernpolitikk i denne perioden. Denne oppgaven tar for seg utviklingen av miljøpolitikken i Norsk Hydro i perioden 1985 til 1990.