Sammendrag
I den norske okkupasjonshistorien har det tradisjonelle fokus vært motstand mot okkupasjonsmakten. Flere andre temaer er blitt viet mindre oppmerksomhet, blant dem massedeportasjonen av norske jøder i 1942 og 1943. Den beskjedne plassen viet jødeforfølgelsene i det norske "minnet om krigen," kontrasteres av omtalen deportasjonen fikk i den illegale pressen under krigen, og delvis i pressen like etter frigjøringen. I den illegale pressen ble angrepet på de norske jødene i all hovedsak omtalt som det groveste overgrepet okkupasjonsmakten hadde begått mot sivile nordmenn, og som en av okkupasjonstidens mest sentrale hendelser. I de første årene etter frigjøringen, ble deportasjonen og den forsøkte utryddelsen av norske jøder også viet en oppmerksomhet som bryter med det senere okkupasjonshistoriske fokus. Ved framveksten av en mer institusjonalisert minnekultur omkring okkupasjonstiden, vies de jødiske ofrene imidlertid mindre plass. Her ser vi at det minnet om krigen som ble videreført via okkupasjonshistorien og norsk kollektivtradisjon begynner å ta form.