Sammendrag
Tittel: Walking the tightrope USA og Kypros-konflikten 1964-1974
Av: Guro Midtsund
Hovedfagsoppgave i historie, IAKH, Universitetet i Oslo, høsten 2005
Kypros-konflikten oppsto da Kypros ble selvstendig republikk i 1960, etter å ha vært britisk koloni siden 1920-tallet. Da Storbritannia trakk seg ut, kom det til sammenstøt mellom den greske og tyrkiske befolkningen på øya. Konflikten mellom befolkningsgruppene på øya utviklet seg videre til en konflikt mellom moderlandene Hellas og Tyrkia. Både Hellas og Tyrkia hadde blitt medlemmer i NATO i 1952, og en åpen konflikt mellom de to landene kunne svekke NATO-alliansens sørflanke. USA forhandlet som den dominerende makten i NATO, mellom Hellas og Tyrkia for å unngå at konflikten utviklet seg til åpen krig mellom landene. I oppgaven blir USAs motivasjon for å løse konflikten mellom Hellas og Tyrkia drøftet ved å analysere amerikanske forhandlinger mellom de to landene.
Gjennom å analysere kildene har jeg vist at USAs motivasjon for forhandlingene var å beskytte sine sikkerhetspolitiske interesser i det østlige Middelhavet, og at den viktigste drivkraften var å holde NATO samlet og sterk på sørflanken for å holde Sovjetunionen ute. I forsøkene på å løse konflikten mellom Hellas og Tyrkia valgte USA den strategien landet til enhver tid vurderte som best for å oppnå sitt mål. USAs strategi endret seg noe i løpet av perioden, men målet forble det samme.
Amerikansk deltakelse i forhandlingene førte til oppkomsten av en rekke myter og konspirasjonsteorier om USAs rolle. Mytene og konspirasjonsteoriene er særlig knyttet til hendelsene på Kypros i 1974. 15. juli 1974 ble Kypros president felt av Nasjonalgarden i et statskupp og Tyrkia svarte med militær intervensjon og okkupasjon av omtrent en tredjedel av øya. Selv om mytene og konspirasjonsteoriene spesielt gjelder USAs rolle i kuppet og intervensjonen i 1974, trekkes det også linjer til forhandlingene i 1964. Er Kypros delt på grunn av feilslått diplomati eller var det en plan? En analyse av de amerikanske forhandlingene mellom Hellas og Tyrkia, med tilgang til nye kilder, har gjort det mulig å ta stilling til USAs rolle i konflikten og forhandlingene på et mindre spekulativt grunnlag enn det den sekundære litteraturen i stor grad har basert seg på til i dag.