Sammendrag
Oppgaven tar for seg den katolske kirkens syn på slaveri fra like før begynnelsen av den atlantiske slavehandelen og fram til kirken endret syn på slaveriet.
Den katolske kirken aksepterte slaveriet som institusjon i hele perioden for den atlantiske slavehandelen og slaveriet i Amerika som varte fram til Brasil som siste vestlige land avskaffet slaveriet i 1888. I den grad den katolske kirken ønsket begrensninger i slaveriet, var disse begrunnet ut fra hensynet til misjonen. I de områder hvor slaveriet førte til at det ble vanskelig å drive misjon overfor lokalbefolkningen, forbød kirken slaveri, med unntak for situasjoner med rettmessig krig. Andre steder ble imidlertid slaveri oppfattet som et redskap for misjon fordi man da kunne gjøre slavene kristne.
Oppgaven argumenterer for at slaveri først ble uforenlig med den katolske kirkens lære i 1917.