Abstract
Den 7. februar 1662 ble Lisbeth Nordhassel innstevnet til bygdetinget i Lister for 800 Rdr. som hennes mann skyldte. Lisbeth møtte på tinget sammen med en representant som talte hennes sak.
Ifølge Christian fjerdes Norske Lovbog fra 1604 kunne en bondehustru råde over ”en halff marcks kiøb”. Samme lovbog krevde at kona skulle være underlagt mannens vergemål og kunne ifølge arvebolken ikke ”raade for sine pendinger”. Hvorfor ble Lisbeth innstevnet til tinget, når hun ifølge loven ikke kunne råde over et slikt beløp? Saken om Lisbeth gjorde meg nysgjerrig, og jeg ønsket å finne ut om det var flere kvinner som henne på bygdetingene i Lister len.
Tidlig nytid er blant historikere på slutten av 1800- tallet og begynnelsen av 1900- tallet blitt karakterisert som ei mørk tid for kvinnene. Lovene fra 1604 og 1687 begrenset kvinners rettigheter og det ble hevdet at kvinner i middelalderen hadde det bedre rettslig sett. I nyere forskning er denne debatten blitt tatt opp av flere europeiske historikere. I Norge blant annet av Hilde Sandvik. Hun har brukt tingbøkene til å kartlegge kvinners rettslige handleevne. Sandviks poeng er blant annet at man ikke skal undervurdere kvinners rettslige handleevne og deres økonomiske deltakelse i tidlig nytid. Denne debatten fant jeg det interessant å ta del i.