Sammendrag
Politiet er en etat som formelt har vært delt i to: De overordnede stillingene som var tillagt påtalemyndigheten, var embeter som krevde juridisk embetseksamen. De underordnede stillingene har vært tjenestemannsstillinger med andre og mindre omfattende kvalifikasjonskrav. Jeg har i oppgaven fokusert på politiembetsmennene, og har stilt spørsmål om hvordan denne todelingen i politietaten har fungert.
Tesen min er at politiet innenfor denne perioden, 1908-68 har blitt en mer enhetlig etat. Det vil si at todelingen i etaten ikke var like markert. Bak dette lå det tre prosesser, som jeg i oppgaven har fokusert på: 1. En klarere politiidentitet blant politiembetsmennene, avgrenset fra andre juristgrupper. 2. Karrieremønster på tvers av skillet mellom embetsmann og tjenestemann. 3. En endring i politiembetsmennenes sosiale bakgrunn.
Jeg konkluderer med at avstanden mellom de to yrkesgruppene i politiet har blitt mindre, det vil si etaten mer enhetlig. Samtidig som politiembetsmennene gav uttrykk for en politiidentitet var det likevel ing som tydet på at de ikke hadde forlatt sin juristidentitet. De opererte isteden med to identiteter: Jurist, innad i politietaten, overfor tjenenestemennene, og politi utad, overfor andre juristgrupper og myndighetene.