Sammendrag
Våren 1813 ble kjennetegnet av matopptøyer og -oppløp flere steder i Norge. Kornoppløpet i Arendal har blitt omtalt som det mest dramatiske denne våren. Rettsprosessen som ble satt i gang i ettertid hadde som mål å finne ut av om oppløpet hadde noen ledere, og om det var planlagt i forkant. Saken hadde tilhold i retten i fem år og endte med at fem bønder ble innsatt to-seks måneder i Kristiansand tukthus. Aktors påstand var derimot mangfoldige års straffearbeid på festningen. Saken avstedkom også en rekke vitneavhør av embetsmenn, borgere, bønder og allmue. Dette forhørsmateriale har vært utgangspunktet for denne masteroppgaven.
Hovedformålet har vært å finne ut av hvem det var som deltok i dette oppløpet. Oppgaven har blitt strukturert utifra en hypotese om at det var bønder med en høy sosial og økonomisk posisjon i bygdesamfunnet som deltok i oppløpet. Et viktig punkt har vært hvordan deltagerne organiserte seg under oppløpet, og hvordan de legitimerte sine handlinger i ettertid. Oppgaven gir også et innblikk i hvordan embetsmenn og borgere så på bøndenes handlinger, og om de fant legitimitet for utøvelsen av dem. Hypotesen har delvis blitt bekreftet. Resultatene viser at bøndene kom fra det øvre økonomiske sjikt, uten å være representert helt i toppsjiktet. Derimot deltok flere av bøndene aktivt i lokal maktutøvelse i sine hjembygder, både før og etter oppløpet.