Sammendrag
Oppgaven undersøker bruk av skrift i kommunikasjonen i Norge i perioden 1203-1263. Kildematerialet som undersøkes er Håkon Håkonssons saga og diplomer fra Diplomatarium Norvegicum i den perioden sagaen omhandler. Problemstillinger er hvem som brukte skrift, hva skrift ble brukt til og hvorfor skrift ble brukt. Hvilke holdninger ser folk ut til å ha hatt til bruk av skrift i kommunikasjonen? Hvilken funksjon kan skrift ha hatt i datidens samfunn? Oppgaven tar utgangspunkt i antropologiske teorier om "literacy". Disse diskuteres med tanke på hvorvidt en klar dikotomi mellom muntlig og skriftlig kultur er fruktbar i praksis.
The thesis is an investigation of the use of written communication in Norway 1203-1263. Who used writing, to what purpose and why? Theories about "literacy" are discussed. The thesis problematizes whether the dicotomy between oral and written culture is useful in a practical study.