Abstract
Oppgaven tar for seg den europeiske middelhavspolitikken fra etableringen av partnerskapet mellom EU og middelhavslandene (Euro-Mediterranean Partnership, EMP) i 1995 og frem til Union for Middelhavet (Union for the Mediterranean, UFM) i 2008. Den tar særlig for seg det europeiske forsøket på demokratisering i middelhavslandene utenfor EU.
De politiske, økonomiske og sosiale forholdene i middelhavslandene har fremstått som en utfordring for europeisk sikkerhet. Bekymringen har vært økt immigrasjon, organisert kriminalitet, fundamentalistisk islam og terrorisme. Med EMP i 1995 fikk EU for første gang konkrete mål om politisk, økonomisk og sosial utvikling i middelhavslandene. Den tidligere middelhavspolitikken bestod konsekvent av økonomisk samarbeid. Med UFM i 2008 fikk middelhavslandene for første gang fullt eierskap til politikken. UFM består av et dobbelt presidentskap, der en kommer fra et EU-land og den andre fra et ikke-EU-land.