Abstract
Denne oppgaven tar sikte på å belyse hvilke fremstillinger av historien om 1814 som fremkommer ved de norske grunnlovsjubileene i 1914, 1964 og 1989. Dernest forsøker oppgaven å se om fremstillingene stemmer overens med det rådende synet på 1814 i akademia og samfunn på samme tid.Deretter ser oppgaven på hvordan ulike fortolkninger av 1814 kan knytte seg til ulike verdier, interesser og identiteter, for derigjennom å se om grunnlovsjubileenes iscenesettere kan ha brukt historien om 1814 bevisst som identitets- eller erindringspolitisk verktøy.
Historien om 1814 er omstridt, og fortolkningene av denne historien kan deles inn i tre syn: en patriotisk fortolkning, en antipatriotisk fortolkning og en mellomposisjon. Denne siste fortolkningen forener i stor grad de to første fortolkningene, som kan regnes som to ytterpunkter. Fremstillingene av 1814-historien ved grunnlovsjubileene, følger stort sett den fortolkningen som innehar fortolkningshegemoniet i akademia og samfunn på samme tid.
Jubileet i 1914 kan sies å bruke en patriotisk fortolkning bevisst som et middel til å skape en norsk nasjonal identitet. I 1964 og 1989 spiller historien en mindre rolle som erindringspolitikk. I 1964 er det en antipatriotisk fortolkning som fremkommer og i 1989 er det hovedsakelig en mellomposisjon som fremkommer.