Sammendrag
I 551 e. Kr skrev munken Jordanes goternes historie; "Getica. De origine actibusque Getarum". Munken nevner selv sine kilder innledningsvis, deriblant gotiske muntlige tradisjoner.
Jordanes forteller om goterne som ett folk i vandring over kontinentet, og har på den måten definert utgangspunktet for all senere goterforskning. Viktige og omfattende problemstillinger innen arkeologien; kultur- og etnisitetsbegrepet og migrasjon som årsak til endring, har i goterforskningen med andre ord et utgangspunkt i en historisk skriftlig kilde. Hvordan har arkeologer forholdt seg til Jordanes "Getica" som skriftlig kilde i den arkeologiske analysen, og hvordan har de tilnærmet seg problemstillingene hentet herfra?
I en forskningshistorisk analyse har jeg med utgangspunkt i en sosialkostruksjonistisk tilnærming til vitenskap og kunnskap som del av sin tid, analysert goterforskningen utifra viktige begreper innenfor arkeologisk diskurs de siste hundre årene: migrasjon, etnisitet og materiell kultur. Jeg har forsøkt å se goterforskningens premisser og forskningsresultater i relasjon til arkeologifagets generelle teoretiske debatt. Jeg har også vurdert den spesifikke mot den generelle fagtradisjonens holdning til teksts rolle i en arkeologisk analyse.
Gjennom analysen mener jeg å kunne oppsummere goterforskningen som den kulturhistoriske arkeologiens arvtager og viderefører. Goterforskningen har aldri fridd seg fra de skriftlige kildene hverken når det gjelder formuleringen av problemstillinger, eller når det gjelder identifiseringen av den arkeologiske kulturgruppen til et bestemt historisk folk.
Jeg mener imidlertid også å kunne se at goterforskningen de siste tyve årene har nærmet seg den generelle arkeologiske debatten, og til et visst punkt lagt grunnlaget for denne.
Dette gjelder den vellykkede bruken av David Anthonys migrasjonsteorier som modell for en mulig begrenset skandinavisk innvandring til kontinentet. Her finner vi kanskje grunnlaget for den opprinnelsesmyten Jordanes videreformidler; at goterne kom fra Scandza - Sverige.
Først og fremst har goterforskningen imidlertid bidratt til arkeologiens nye fokus på etnisitet i fortidige samfunn som en viktig del av det å være menneske. Gjennom en fornyet aksept for muntlige tradisjoner som en viktig kilde til forståelsen av fortidens mennesker, fremfor historien deres, har goterforskningen gjennom vektleggingen av muntlige tradisjoner som noe som binder folk sammen i tradisjon, ikke nødvendigvis opphav og historie, fått en aksept for bruken og verdien av disse skriftlige kildene i en arkeologisk analyse.