Sammendrag
Denne avhandlingen tar for seg hvorvidt interesseorganisasjoner har en reell mulighet til å påvirke lovgivningen. Jeg tar utgangspunkt i en endring i barnevernloven som trådte i kraft i 2008 som regulerer barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere. Tidligere var det utlendingsmyndighetene som hadde omsorgsansvaret for denne gruppen. I dag har barnevernet omsorgsansvar for de enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Overføringen av omsorgsansvaret til barnevernet for de over 15 år skjer når Kongen bestemmer det (barnevernloven, kapittel 5 A).
I avhandlingen analyserer jeg fem interesseorganisasjoners arbeid for å bedre omsorgssituasjonen til enslige mindreårige asylsøkere. Disse interesseorganisasjonene har lenge ment det er nødvendig å overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene til barnevernet. Interesseorganisasjonene mente forholdene på asylmottak var så dårlige at myndighetene ikke ivaretok rettsikkerheten til de enslige mindreårige asylsøkerne på en tilstrekkelig måte. De påpekte at det forekom brudd på enslige mindreårige asylsøkere sine rettigheter knyttet til nasjonal lovgivning og internasjonale forpliktelser.
Funn i denne avhandlingen viser betydningen av at interesseorganisasjonene ikke bare benytter seg av juridisk argumentasjon, men bruker den til å fremheve annen type argumentasjon knyttet til barnas psykiske og fysiske behov for oppfølging og omsorg. I tillegg, når interesseorganisasjonene er seg bevisst at det er mye mer enn en lovendring som skal til før en reform er på plass, så kan det juridiske fremstå som et egnet middel til å oppnå målet.
Arbeidet som analyseres i denne avhandlingen har vist seg å være unikt, spesielt på bakgrunn av at 14 organisasjoner har etablert seg i et nettverk, NGO-nettverket, som sammen har arbeidet for å få myndighetene til å overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. Temaet jeg har tatt for meg er et eksempel på påvirkningsarbeid som når frem og endrer lovgivningen på et felt. Interesseorganisasjonene har fremhevet at det har vært tidkrevende å få myndighetene til å overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. Bakgrunnen for dette er at debatten om enslige mindreårige asylsøkere sin omsorgssituasjon befinner seg i skjæringsfeltet mellom det asyl- og flyktningpolitiske feltet og barnerettslige hensyn.
Mye på bakgrunn av at interesseorganisasjonene har utført et gjennomarbeidet og betydelig press på lovgiverne, har dette ført til at de til slutt har fått gjennomslag for sine argumenter. Mange og sterke organisasjoner, andre fagpersoner og instanser sitt engasjement i denne saken, internasjonal kritikk og politikernes prioriteringer har ført til at omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere i dag ligger hos barnevernet.