Abstract
Denne avhandlingen belyser endringer i moderne sikkerhetsarbeid. Gjennom en kvalitativ undersøkelse ser jeg på den private vaktbransjen i Norge og deres fokus på å sikre og trygge privatpersoner i hverdagen. Intensjonen har vært å belyse deres rolle og ansvar i dette sikkerhetsarbeidet.
Avhandlingen bygger i hovedsak på intervjuer med syv ulike vaktselskaper sentrert i Oslo. I tilegg har enkle observasjoner gitt et større perspektiv på bransjen. Et intervju med Politidirektør Killengren har gitt kunnskap omkring forskjellene mellom private selskaper og det offentlige, og hvilket rammeverk vaktbransjen skal jobbe under.
Vaktbransjens arbeid og fokus er bredt, ved at de tilbyr ulike produkter og tjenester. Deres arbeid retter seg mot et potensielt offer og en aktiv borger, og tar utgangspunkt i at lovbryter er rasjonell. Avhandlingen viser at de private vaktselskapene går inn i ulike roller, som kan minne om politi, nabokone og vaktmester. Rollene viser en bransje som jobber med kontroll, ansvar, sikkerhet og omsorg, og det kan virke som om de oppnår stor tillit hos sine kunder.
Selv om bransjen ikke har større fullmakter enn andre personer, kan det ut ifra deres beskrivelse av deres virkeområde til tider virke som om de opererer ut ifra en myndighet som de ikke har. Det kan virke som om skillet mellom hva et offentlig politi skal gjøre og hva privat vaktselskaper skal gjøre skal gå mellom mennesker og ting. Dette er et vanskelig skille i praksis, da vaktselskapenes arbeid ofte glir over i å være rettet mot mennesker. Det kan virke som om det er mye som er med å påvirke sammenglidningen, som tvetydige lover og rammeverk, forventinger i fra publikum som ikke stemmer overens med selskapenes egentlig tilbud og vaktselskaper som tøyer tvetydige lover, som resulterer i at ulike konfliktsituasjoner kan oppstå. Men selv med slike konfliktsituasjoner viser avhandlingen at flere tar til ordet for behovet for en slik privat vaktbransje. Spesielt deres rolle som sikkerhetsrådgivere for privatpersoner og informasjonsarbeidere blir påpekt som en viktig rolle av Politidirektøren.
Sikkerhetsarbeid generelt er preget at utfordringer og paradokser. Det er ikke alltid enkelt å skulle skape trygghet ved å tilby sikkerhet. Oppgaven viser at når aktøren i tilegg er en privat vaktbransje, drevet av profitt og økonomisk overskudd, kan slike utfordringer bli enda større. I en slik setting blir også forskjellen i fokuset til de privat og de offentlige aktørene tydelig. Den private vaktbransjen retter seg i større grad mot den individuelle trygghetsfølelsen i motsetning til det offentlige politi som retter sitt arbeid mot reelle tall, hendelser og kriminalitetsbildet.
Oppgavens tema, problemstillinger og funn er også relevante og aktuelle i en periode da ansvar generelt i større grad fordeles mellom ulike aktører, og slike kontrollmetoder kan være beskrivende for det samfunnet de vokser frem i. Vaktbransjen har en betydingsfull rolle som trygghets- og sikkerhetsarbeider i privatpersoner sitt liv. Selv om de ikke har noen fullmakter, må ikke det bety at kontrollen blir mindre eller at deres plass blir undervurdert, noe som kan føre til at de får utvikle seg uten at man legger merke til det.