Sammendrag
Oppgaven tar sikte på å redegjøre for hvordan samspillet mellom likestillingsloven §§ 5 og 16 fungerer i praksis. Dagens situasjon viser at tilnærmet ingen arbeidstakere har vunnet frem hos Ombudet og Nemnda med påstand om urettmessig avlønning etter likestillingsloven § 5. Denne bestemmelsen har blitt endret og presisert flere ganger, senest i 2002, med det formål å bli et mer effektivt virkemiddel i likelønnskampen. Bevisbyrden i likelønnssaker etter § 16 er for arbeidstakere lavere enn det sivilrettslige utgangspunktet. Det er derfor interessant at tilnærmet ingen arbeidstakere vinner frem hos håndhevingsorganene.
Min konklusjon på disse problemene er at spesielt Nemnda har en for restriktiv håndheving av likelønnsbestemmelsen. Det må også stilles spørsmål ved om dagens situasjon er i samsvar med folkerettslige forpliktelser, spesielt i forhold til anvendelse av markedsverdi som unntaksadgang etter likestillingsloven § 3 fjerde ledd.