Sammendrag
I storkammeravgjørelsen inntatt i Rt-2008-1409 la Høyesterett med knappest mulig flertall (6-5), til grunn at uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2 inneholder et krav til bevisenes styrke for å ilegge sanksjoner som har karakter av straff etter bestemmelsen.
Med utgangspunkt i storkammeravgjørelsen tar avhandlingen sikte på å analysere spørsmålet nærmere, og jeg søker å påvise at mye kan tale for at Høyesteretts flertall har lagt mer i uskyldspresumsjonen enn det ut fra rettskildematerialet er grunnlag for.