Sammendrag
Oppgaven tar utgangspunkt i at timelønnsforskjellene mellom kvinner og menn i dag er på omtrent 15 %, og at en av årsakene til at det ikke er faktisk likelønn i Norge er at systemet for lønnsdannelse viderefører etablerte lønnsforskjeller.
Det følger av norsk rett og Norges internasjonale forpliktelser at retten til å ikke bli diskriminert gjennom den kollektive lønnsdannelsen skal sikres, noe som blant annet innebærer at det skal være mulig å kjenne tariffavtaler ugyldig dersom de er i strid med preseptoriske likelønnsbestemmelser. Oppgaven viser at det norske systemet for håndheving av disse spørsmålene ikke er egnet til å oppfylle disse kravene. Videre vurderes mulige tiltak og forslag til endringer i systemet som kan bidra til et tilstrekkelig vern av retten til å ikke bli diskriminert på strukturelt grunnlag i lønnsdannelsen.