Abstract
Bruk av elektroniske medier som kommunikasjonkanal ved avtaleinngåelse reiser særlige
problemstillinger. For det første om det rettsgyldig kan tillates. Spesielt med hensyn til
lovbestemmelser som krever skriftlighet. For det andre blir det et spørsmål om når det har
oppstått en rettslig forpliktende viljeserklæring som er representert elektronisk. Hvilke krav
må stilles til en slik form for avtaleinngåelse og hvilke innsigelser kan avgiveren og
mottakeren gjøre gjeldene ved elektronisk inngåelse av avtaler.