Abstract
NUF er forkortelse for "norsk avdeling av utenlandsk foretak" og innebærer at et utenlandsk selskap driver virksomhet i Norge gjennom avdelingskontor/filial. Rettspraksis viser at det de senere årene har vært omtvistet hvorvidt NUF har partsevne og dermed er selvstendige prosessubjekter, eller om det er det utenlandske selskapet som må være part i søksmål knyttet til filialens virksomhet. Dette er oppgavens hovedspørsmål, og drøftes i forhold til rettspraksis og teori under tvistemålsloven, og i forhold til den nye tvisteloven. I tillegg drøftes spørsmål knyttet til anvendelsen av andre sentrale prosessregler, herunder verneting, lovlig stedfortreder, rettskraft og tvangskraft, med NUF som part.