Abstract
En EØS-rettslig fremstilling av pasienters rett til helsehjelp i andre EØS-stater. Fremstillingen tar utgangspunkt i EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for arbeidstakere og tjenester, og drøfter dessuten den norske pasientrettighetsloven i lys av EØS-avtalens bestemmelser. Det vurderes om pasienter har krav på å bli behandlet i andre EØS-stater, og om det finnes legitime avvisningsgrunnlag, for eksempel der behandlingsstaten ønsker å prioritere nasjonale pasienter til behandlingen.