Sammendrag
Tema for avhandlingen er spesialitetsprinsippet i opphavsretten. Utgangspunktet for behandlingen av temaet er det uttrykk spesialitetsprinsippet har fått i lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk § 39a. Etter sin ordlyd sier imidlertid ikke åvl. § 39a så mye mer enn det som følger naturlig. Bestemmelsen er derimot i sin alminnelighet ansett å være uttrykk for et videre prinsipp eller en videre regel enn det ordlyden tilsier. Den vedrører tolkningen av opphavsrettsoverdragelser, og gir anvisning på en restriktiv tolkning i favør av opphavsmannen. Men hva slags regel eller prinsipp det er tale om eller nærmere om dens innhold eller rekkevidde er det derimot stor uklarhet rundt.
Formålet med avhandlingen er å foreta en undersøkelse av hva spesialitetsprinsippet nærmere går ut på, både når det gjelder spørsmålet om når den får anvendelse og på hvilken måte. Sentralt i avhandlingen er kartleggingen av spesialitetsprinsippets bakgrunn og begrunnelse, og en nærmere analyse av prinsippets anvendelse i den konkrete sak.