Sammendrag
I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan intersubjektive prosesser kan være relevante for å forstå endring, både i utvikling og i psykoterapi. Jeg har definert intersubjektivitet som det å dele indre, subjektive opplevelser med et annet subjekt, som har et eget tilsvarende senter for opplevelse. Oppgaven er todelt, i en teoretisk og en kvalitativ undersøkelse. Mine problemstillinger var som følger: Hvordan kan vi forstå intersubjektivitet som et utviklingsbegrep, og hvordan kan et slikt utviklingsperspektiv bidra til å forstå endringsprosesser i psykoterapi. I den teoretiske studien har jeg undersøkt hvordan intersubjektivitet kan sies å være et utviklingsbegrep ut fra empiri og teori fra nyere spedbarnsforskning. Ved å sammenligne og kontrastere ulike teorier, har jeg vært opptatt av å trekke frem hvilke intersubjektive prosesser som virker utviklende i tidlig samspill. Jeg har sett hvordan de ulike teoriene kan utfylle hverandre for å gi en mest mulig koherent forståelse av intersubjektivt samspill. Jeg har undersøkt mikroprosesser i tidlig samspill, med vekt på bidragene til Trevarthen, Stern og Tronick. Deres fokus på at det tidlige samspillet primært er et affektivt samspill, har vært et hovedtema i oppgaven. Jeg har også utforsket Fonagy og medarbeideres bidrag om utvikling av affektregulering og mentalisering, og sett dette i forhold til intersubjektivitetsteori. Videre har jeg undersøkt Beebe og Lachmanns arbeider omkring ko-konstruerte samspill, og deres tre prinsipper for organisering og internalisering av samhandlinger. Jeg har også benyttet meg av Jessica Benjamins teoretiske tilnærming til utviklingspsykologien for å utforske hvordan vi forholder oss til andres forskjellighet. Den teoretiske undersøkelsen munner ut i en sammenfatning av hvilke prosesser i intersubjektivitetsteori som virker utviklende, og hvilken relevans dette har for psykoterapi. I denne sammenfatningen har jeg benyttet meg av Louis Sanders overordnede prinsipper for å forstå samspill og utvikling, fordi jeg mener disse gir et integrerende rammeverk for å forstå samspill, i både utvikling og psykoterapi.
I den kvalitative undersøkelsen har jeg ut fra den teoretiske undersøkelsen utforsket hvordan intersubjektive prosesser kan belyse hva som skjer i psykoterapi. Jeg har studert begynnelsen av 5 terapiforløp (de 6 første timene). Terapimaterialet er hentet fra The Norwegian multi-site project on process and outcome of psychotherapy (NMSPOP). Dette er en prosess- og utfallsundersøkelse, hvor alle terapiene er tatt opp på lydbånd. Jeg fant at intersubjektive prosesser kan gjenfinnes i terapiene, og at teori og datamaterialet belyste hverandre gjensidig. Jeg gjør til slutt noen korte oppsummerende betraktninger hvor jeg sammenfatter funn fra den teoretiske og kvalitative undersøkelsen. Jeg vil ut fra funnene i begge undersøkelsene hevde at intersubjektivitetsteori er velegnet til å forstå utviklingsprosesser i terapi. Teorien har med andre ord klinisk relevans.