Abstract
Bakgrunn: Antisosial personlighetsforstyrrelse (DSM-I) er en heterogen diagnose. I tillegg til ulike grader av variasjon i kriterieprofilen, kan pasienter med denne diagnosen også oppfylle kriterier for andre diagnoser. Heterogenitet og komorbiditet er noen av utfordringene for diagnosens konstruktvaliditet. Denne studien er gjennomført som en valideringsundersøkelse for diagnosens konstruktvaliditet. Fokuset er rettet mot kriterienes psykometriske egenskaper (korrelasjons- og faktoranalyser), diagnosens forhold til andre diagnoser og kjønnsforskjeller.
Metode: Datamaterialet for denne studien består av et pasientutvalg som er utredet og behandlet i Nettverket for psykoterapeutiske dagavdelinger i perioden fra 1996 til 2007 (n = 2289). Utredning av personlighetsforstyrrelser er gjort ved hjelp av ”Structured Clinical Interview for DSM-IV Personality Disorders (SCID-II)”, som en del av et omfattende utredningsbatteri. Forfatteren har ikke deltatt i utredningen eller datainnsamlingen.
Resultater: Bortsett fra ungdomskriteriet nr 7, viser samtlige av de andre kriteriene gode mellomkriteriekorrelasjoner, noe som også gjenspeiles i høy Cronbachs alpha verdi. De mest sentrale kriteriene i diagnoseprofilen er knyttet til kriminalitet. Faktoranalyser avdekker underliggende komponenter i diagnosen der aggresjon virker å forekomme sammen med impulsivitet hos kvinner, mens hos menn er de mindre relatert til hverandre. Forekomst av alkohol-, narkotika- og medikamentmisbruk er positivt korrelert med antall oppfylte kriterier. Posttraumatisk stressyndrom forekommer også oftere hos pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse enn hos andre i utvalget.
Konklusjon: Konstruktvaliditeten støttes av gode nok mellomkriteriekorrelasjoner, unntatt ungdomskriteriet nr 7 som ut fra funn i studien anbefales fjernet fra diagnoselisten. Diagnosen framstår som separat komponent blant de andre diagnosene, og funnene indikerer en mulig kjønnsforskjell knyttet til aggresjon og impulsivitet.