Kvinneidentitet : en intervjustudie med syv mødre med innvandrerbakgrunn

Abstract

Denne kvalitative undersøkelsen handler om kvinneidentitet. Jeg snakket med 7 mødre med innvandrerbakgrunn om deres liv i Norge. Det første målet var å se på hvilke valg kvinnene gjorde for seg og sin familie, samt konteksten rundt disse valgene. Videre ønsket jeg å se på hvordan kvinnenes identitet var viktig for god tilpasning. Et sentralt tema var kvinnenes deling av tiden mellom det offentlige og det private liv. De beskrev seg selv som hjemmets primære ansvarshavende og organisator, samtidig som de aktivt søkte karrierer. Kvinnene fortalte om savn av nettverk fra fødelandet, samtidig som de fortalte om nye nettverk i Norge. Av forskjeller mellom kulturene, var det først og fremst forskjeller i respekt og varme som kom frem. Dette er forskjeller i hvordan folk forholder seg til hverandre. Disse funnene diskuteres under overskriften ”likhet og ulikhet”. Jeg fant at det var en rød tråd i det kvinnene fortalte til meg. Dette presenteres som kvinnenes sentrale identitet. I tillegg så jeg på hvilke beskrivelser som ble brukt for å belyse hvilke egenskaper som var viktige i identiteten til kvinner som har migrert. Jeg kaller deres tilpasning for ”stille styrke”. Jeg fant at kvinnene tålmodig tilpasset seg, og forhandlet seg frem til en identitet de selv kunne akseptere, der de søkte kontinuitet mellom fortid og fremtid. Denne studien belyser god tilpasning hos kvinner med noe levetid i Norge, og bekrefter nytten av identitetsteori som teoretisk ramme for intervjustudier.