Abstract
Denne studien har en empirisk del (1) og en teoretisk del (2). Del 1 har et mellomgruppedesign som sammenlikner en gruppe med psykiatriske pasienter med instruksjon om å simulere god psykisk helse med en gruppe ikke-pasienter som får standardinstruksjon på Rorschach-metoden og MMPI-2. Delstudien har som formål å komplementere Ellen Hartmanns hovedstudie på ”faking good” på Rorschach og MMPI-2. Del 1 søker å empirisk undersøke hvor robuste psykopatologi- og personlighetsundersøkelsene Rorschach-metoden og MMPI-2 er mot simulering av god psykisk helse. Med robusthet mener vi både undersøkelsenes sensitivitet for å fange opp bevisst og intensjonell underrapportering av psykiske vansker og om det er mulig for informantene å simulere god psykisk helse. IIP med standard instruksjon er gitt til begge gruppene for å vurdere om det faktisk foreligger forskjeller av mellommenneskelige vansker mellom de to gruppene. 26 informanter er undersøkt med 13 personer i hver gruppe der E (eksperimentgruppe) består av 13 psykiatriske pasienter i poliklinisk behandling og K (kontrollgruppe) består av 13 psykologstudenter som ikke går eller har gått til psykologisk behandling. På Rorschach-metoden var det ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. På MMPI-2 var det signifikante forskjeller mellom gruppene på validitetsskalaen L (lyve-skåre) og ingen signifikante forskjeller på de kliniske innholdsskalaene. Resultatene viser at antagelsen om at Rorschach er mer robust for underrapportering av psykiske vansker enn MMPI-2 ikke understøttes empirisk. Det argumenteres for at en av grunnene til de overraskende funnene kan være et lavt antall forsøkspersoner samt at kontrollgruppen hadde Rorschach-protokoller som indikerer flere psykiske vansker enn forventet.
I oppgavens teoretiske del (2) drøftes mer inngående Rorschach-metodens flertydige natur og de karakteristiske psykiske prosesser som aktiveres under et Rorschach-opptak. Begrepene dybdepsykologi, regresjon, projeksjon og det ubevisste blir diskutert mer inngående for å sette lys på at Rorschach-metoden i større grad enn MMPI-2 vanskeliggjør en bevisst og intensjonell underrapportering av psykiske vansker.