Sammendrag
Digitale intervensjoner blir i økende grad brukt som lavterskeltilbud for å fremme helseatferd. Et felles problem for slike intervensjoner er lav behandlingstroskap.
Detaljert planlegging, gjennom formulering av implementeringsintensjoner, har vist positiv effekt for å fremme ønsket og planlagt atferd. Denne studien undersøkte hvorvidt implementeringsintensjoner kunne øke behandlingstroskap i en digital intervensjon.
Deltakerne var studenter rekruttert fra universiteter og høyskoler i Norge. Utvalget besto av 513 deltakere over 18 år, derav 80 % kvinner og 20% menn.
Studien var et randomisert, enkeltblindet eksperiment med mellomgruppe design. Deltakerne ble målt på Centre for Epidemiologic Studies Depression Scale (CES-D), Authentic Happiness Inventory (AHI) og Privat Selvbevissthet. Data ble samlet inn via skjemaer på internett.
I eksperimentets første fase ble behandlingstroskap målt med antall registreringer, og i andre fase med selvrapportert bruk. Studien viste at implementeringsintensjoner ikke ga økt behandlingstroskap verken i form av antall registreringer eller selvrapportert bruk.
Studien konkluderer med at implementeringsintensjoner ikke økte behandlingstroskap i en digital intervensjon. Funnet indikerer at utfordringen med lav behandlingstroskap må løses med andre virkemidler.