Sammendrag
Enkelte typer vold beskrives folkelig som blind , og avskrives psykologisk innhold. I forskningslitteraturen på psykopatisk personlighet og bruk av vold, har hypotesen om en genetisk betinget nedsatt emosjonell responsivitet lenge vært dominerende. Sentrale teoretikere på feltet argumenterer for at dette har gått på bekostning av intensjonale forklaringsmodeller, og at dette også gjør forskeren blind for underliggende dynamikk og psykologisk mening. Denne typen beskrivelser har derfor vært etterlyst på feltet. Formålet med denne oppgaven var å undersøke hvordan ulike psykodynamiske metoder og begreper kan kaste lys over psykopatisk personlighet og voldsproblematikk. Det er knyttet stor pessimisme i litteraturen til hvorvidt psykopati og tilhørende voldsproblematikk lar seg endre gjennom terapi. Oppgaven utfordrer ikke dette synet, men argumenterer for at dersom psykoterapeutisk behandling skal gjennomføres, er en avhengig av intensjonal forståelse på dette området. I den teoretiske analysen blir objektrelasjonsteori og tilknytningsteori presentert som bidrag til forståelsen av psykopatisk personlighet, og underliggende aggresjon. Videre blir begrepene vold og aggresjon, og ulike konseptualiseringer av dem, introdusert. Den empiriske delen tar utgangspunkt i et kasus som er hentet fra et større prosjekt ved Universitetet i Oslo: En studie av innsatte med voldsdom . Datainnsamlingen ble foretatt av forfatteren selv. Psychopathy Checklist Revised (PCL-R) er brukt for å diagnostisere psykopatisk personlighet. Rorschach, Adult Attachment Intverview (AAI), og et eksplorativt kvalitativt intervju om konkrete voldsepisoder, er benyttet for å undersøke forskningsspørsmålet. Intervjuet er utviklet i forbindelse med studien. Millon Clinical Multiaxial Inventory-III (MCMI-III) benyttes som valideringsverktøy. Studien viser at nedsatt emosjonell responsivitet også kan forstås i et relasjonelt utviklingsperspektiv, og at vold og aggresjon kan gis mening gjennom kjente psykodynamiske begreper og forståelsesmodeller.