Abstract
Denne oppgaven har som formål å undersøke hvilke forhold som hemmer og fremmer samarbeid i tverrfaglige team. Jeg ønsker også å knytte disse forholdene opp til psykologrollen på en sengepost. Arbeidet er et selvstendig forskningsprosjekt. Studien baserer seg på kvalitativ metode i form av tre uker med deltakende observasjon på en sengepost innenfor psykisk helsevern, samt semistrukturert intervju med ti av postens medlemmer. Resultatene av denne studien er seksten forhold som synes å være spesielt betydningsfulle for tverrfaglig samarbeid. Jeg har relatert intervjuobjektenes utsagn til disse seksten forholdene, samt tatt med mine egne observasjoner fra feltstudiet.
Å bli hørt, lavt konfliktnivå og å kunne spørre, er tre forhold som synes å ha innvirkning på tverrfaglig samarbeid. Videre virker faglig trygghet, humor, lite profesjonskamp og god kommunikasjon å være fremmende. Mulighet for utblåsning, god struktur, tilfredsstillende vaktturnus og grad av autonomi er også forhold som kan virke positivt på tverrfaglig samarbeid. Når det gjelder behandlerrollen og samarbeid i team synes inkludering, tilgjengelighet og stabilitet hos behandlerne å være spesielt viktig. Samtidig synes syn på tverrfaglighet og generell holdning å spille en rolle for kvaliteten på samarbeid i team. Oppgaven drøfter videre viktige nyanseforskjeller ved åtte av de seksten forholdene nevnt ovenfor.
Psykologen på sengepost har mange utfordringer når det gjelder å få til et godt tverrfaglig samarbeid. Flere studier trengs for å forstå hvordan tverrfaglige team samarbeider og hvorfor samarbeidet synes å fungere så ulikt i forskjellige team innenfor psykisk helsevern. Jeg håper denne oppgaven kan være med på å rette fokus på tverrfaglig samarbeid og inspirere til mer forskning på området. Jeg tror at et velfungerende tverrfaglig samarbeid med sunn konfliktmengde har enorm positiv innvirkning både på ansatte og klienter innenfor dagens psykisk helsevern.