Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T10:06:22Z
dc.date.available2013-03-12T10:06:22Z
dc.date.issued2011en_US
dc.date.submitted2011-11-21en_US
dc.identifier.citationLe, Nhung Tuyet Thi, Urgård, Line, . Hvilken betydning har håp og sosial kognisjon for bedring ved schizofreni?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2011en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/18151
dc.description.abstractBakgrunn: Personlige beretninger fra restituerte eller remitterte personer som har fått diagnosen schizofreni, fremhever håp og sosiale relasjoner som viktige bidrag i sin bedringsprosess. Håp beskrives her som en utløsende og opprettholdende motivasjonsfaktor. Mange pasienter mener at sosial støtte er avgjørende for bedring, blant annet ved å opprettholde håp. Sosial fungering og utfall er videre blitt knyttet til sosial kognisjon. Det synes derfor nærliggende å tenke seg at sosial kognisjon kan bidra til økt sosial støtte, og dermed opprettholdelse av håp. Imidlertid er det lite empirisk forskning på hvordan håp relaterer seg til remisjon og restitusjon. Sosial kognisjon er også et relativt nytt forskningsområde, og det etterlyses mer kunnskap om hvordan sosial kognisjon relaterer seg til schizofreni. Vi har derfor undersøkt hvorvidt håp og/eller sosial kognisjon bidrar til ulikheter i forløp ved schizofreni. Metode: Voksne over 18 år med førstegangspsykose (n = 17) ble vurdert med mål på håp og sosial kognisjon. Symptomendring vurderes ut i fra skårer på The Structured Clinical Interview for The Positive and Negative Syndrome Scale (SCI-PANSS). Data er samlet inn ved 0, 6 og 18 måneder. Resultater: Signifikante sammenhenger ble funnet mellom håp og symptomendring, der håp øker i etterkant av symptomlette (r = -.637). Den første tiden har positive symptomer størst signifikant unikt bidrag til håp ( = -.609), deretter har negative symptomer størst unikt bidrag til håp (β = - .503). Endring i sosial kognisjon korrelerer med endring i positive symptomer (r = -.488). Håp og sosial kognisjon korrelerer signifikant kun ved baseline (r = .668). Konklusjon: Vi fant ikke støtte for at grad av håp og sosial kognisjon bidrar til ulikheter i individuelle forløp. Håp synes å komme som en følge av symptomlette. Sosial kognisjon endrer seg i samsvar med positive symptomer, der høyt symptomtrykk gir nedgang i sosial kognitive evner.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleHvilken betydning har håp og sosial kognisjon for bedring ved schizofreni? : Målt de første 18 måneder av forløpeten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2012-12-10en_US
dc.creator.authorLe, Nhung Tuyet Thien_US
dc.creator.authorUrgård, Lineen_US
dc.subject.nsiVDP::260en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Le, Nhung Tuyet Thi&rft.au=Urgård, Line&rft.title=Hvilken betydning har håp og sosial kognisjon for bedring ved schizofreni?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-30647en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo143495en_US
dc.contributor.supervisorAnne-Kari Torgalsbøenen_US
dc.identifier.bibsys123882923en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/18151/1/Urgard-Le.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata