Abstract
Bakgrunn: Emosjoner synes å være en faktor som kan påvirke vår tidsestimerings presisjon, slik at det oppstår et gap mellom subjektiv og objektiv tid. Tidligere forskning viser imidlertid
inkonsistente funn. Det har i de senere årene kommet mange studier som forsøker å undersøke emosjoners påvirkning av tidsestimering ved hjelp av bilder av emosjonelle ansiktsuttrykk. Imidlertid synes de å være basert på en kategoriell inndeling av emosjoner og tar dermed lite hensyn til de underliggende dimensjonene som kan foreligge i emosjonelle ansiktsuttrykk.
Metode: Denne studien besto av to deler. Forsøkspersonen vurderte varigheten av bilder av emosjonelle ansiktsuttrykk på en temporal biseksjonsoppgave. Bildematerialet representerer de seks basisemosjonene fremsatt av Ekman (1982). En undersøkelse ble gjennomført separat i etterkant av denne testen, der man skulle vurdere de bildene som ble brukt under temporal biseksjonsoppgaven ut i fra dimensjonene valens, aktivering, familiaritet og forståelse.
Resultater: I temporal biseksjonsoppgaven vurderte forsøkspersonene at bilder av ansiktsuttrykk for glede, avsky og tristhet å vare lengre sammenlignet med nøytrale ansiktsuttrykk. Analyse av resultatene mellom denne testen og rating-undersøkelsen viser
signifikante sammenhenger mellom dimensjonene valens, aktivering og forståelse fra ratingundersøkelsen forsøkspersonenes tidsestimering.
Konklusjon: Studien støtter påstanden om at emosjoners effekt på tidsoppfattelsen skjer gjennom emosjonelle stimulis evne til å øke aktiveringsnivået hos forsøkspersonene. Resultatene peker også på betydningen av relasjonen mellom forståelsen av de emosjonelle
ansiktsuttrykkene og emosjoners påvirkning av tidsoppfattelse.