Abstract
Hovedfokuset i denne oppgaven har vært å beskrive hvordan foreldresamarbeid artet seg i tiden etter samlivsbrudd. Utvalget er hentet fra FORM-prosjektet med særlig vekt på oppfølgingsstudien foretatt 18 måneder etter endt mekling. Forfatterne av denne oppgaven har deltatt med innsamling av datamaterialet. Kjerneutvalget utgjorde 111 foreldrepar. Foreldrene ble kontaktet og intervjuet over telefon. Intervjuguiden besto av semistrukturerte spørsmål. Hovedfokus i intervjuene var samvær og samarbeid etter samlivsbrudd. Vi har studert kjennetegn ved utvalget og sett nærmere på forskjeller mellom de som samarbeidet godt og dårlig etter samlivsbrudd. Det ble identifisert tre samarbeidsgrupper definert som fornøyd, delvis fornøyd og misfornøyd med samarbeidet. Det ble funnet få signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjaldt demografiske kjennetegn. Vi fant at over havparten av foreldrene avsluttet meklingen etter kun en samtale. Gruppen som var misfornøyd med samarbeidet hadde en større andel barnefordelingssaker, flere foreldrene opplevde at meklingen hadde vært mindre til hjelp og færre hadde kommet frem til en gjensidig enighet rundt ordningene. Det viste seg å være forskjeller mellom samarbeidsgruppene på områder som oppfølging av ulike omsorgssider, hvilke samværs- og bostedsløsninger de praktiserte, grad av konflikt, samt hvordan de samarbeidet om deling av informasjon, avtaler, fleksibilitet i avtalene og det økonomiske samarbeidet. I fornøydgruppen hadde foreldrene oftere valgt løsninger som omfattet en likere deling av omsorgen knyttet til barna, samværs- og bostedsløsninger og flere var tidligere definert med lavt konfliktnivå. Motsatte tendenser ble funnet blant de misfornøyde foreldre. En positiv trend i studien var at majoriteten av foreldrene stort sett opplevde å være fornøyd med samarbeidet. Funnene i studien ble diskutert i lys av fire perspektiver som omfattet bruddprosess, rollefordeling, psykiske vansker og individuelle problemer hos en av foreldrene, og meklingsprosessen.
En bedre forståelse av hva som skiller de som strever med samarbeidet fra de som samarbeider godt kan gi viktig kunnskap om hva som kan bidra til å fremme et godt samarbeid og forebygge store utfordringer mellom foreldre i tiden etter samlivsbrudd.