Sammendrag
Store stimuli oppfattes som om de varer lengre enn små stimuli. Dette kan skyldes at størrelse i seg selv gjør at de blir oppfattet lengre, eller det kan være fordi store stimuli skiller seg mer ut enn små. Jeg utfører i denne artikkelen to eksperimenter som kan brukes til å evaluere disse to forklaringene. Drøfter hvordan dette passer inn i teori og tidligere empiri.
Totalt deltok 32 voksne personer i to psykofysiske eksperimenter. Begge eksperimenter brukte bakgrunnsstimuli og teststimuli i forskjellig størrelse eller mengde. I det første eksperimentet observerte deltagerne et intervall hvor firkanter i forskjellig størrelse ble vist, og skulle etterpå reprodusere dette intervallet. I det andre skulle deltagerne foreta perseptuelle vurderinger om intervaller. Resultatene bekrefter delvis at forskjeller mellom bakgrunn og stimuli gjør påvirker stimulis varighet. Dette har betydning for teori om tidsopplevelse. Walsh (2003) sin ATOM svekkes som forklaringsmodell, nevrosignaturmodeller viser seg mer nyttig.