Utvikling av ikke-visuell felles oppmerksomhet : en longitudinell studie av to dyader hvor mødrene har synshemning

Abstract

Formålet med studien var å se på hvordan felles oppmerksomhet utvikles i dyader hvor mødrene har en synshemning. Litteraturen på felles oppmerksomhet har i stor grad fokusert på betydningen av visuelle holdepunkter. Et annet fokus har vært hvordan episoder av felles oppmerksomhet spiller positivt inn på flere områder av barnas utvikling, blant annet språkutvikling. Dersom det er slik at visuelle holdepunkter er viktig for å kunne inngå i felles oppmerksomhet, og felles oppmerksomhet påvirker språkutvikling, kan man tenke seg at språkutviklingen ville kunne påvirkes hos barn med synshemninger. Synshemmede barn lærer imidlertid også språk, noe som kan bety at det finnes andre veier til felles oppmerksomhet enn den visuelle. Noen studier har tatt for seg felles oppmerksomhet og synshemmede barn, men det har vært lite fokus på felles oppmerksomhet i dyader hvor mødrene har synshemningen. Denne studien følger to dyader hvor mødrene har en synshemning. Dyadene følges i halvannet år, i perioden hvor barna går fra å være førspråklige og over til begynnende språkbruk. Begge parters forsøk på å dirigere den andres oppmerksomhet kartlegges, og det vurderes hvorvidt de ulike strategiene lykkes i å opprette eller opprettholde en episode av felles oppmerksomhet. Den overordnede problemstillingen i studien var: Påvirker mødres synshemning deres etablering og inngåelse i felles oppmerksomhet med barna? Resultatene viser at det skjer en utvikling i både mødrenes og barnas strategier. Mødrene og barna har en gjensidig tilpasning. Tilpasningen ses blant annet ved at barna bruker lite gester som ville kreve mødrenes visuelle oppmerksomhet. Distalpeking forekommer for eksempel ikke i noen av observasjonene, til tross for at det ble rapportert på MacArthur at begge barna peker i andre situasjoner. Mødrenes tilpasning skjer ved at de følger opp barnas nye ferdigheter etter hvert som de utvikles. Totalt sett tyder funnene på at det finnes flere veier til felles oppmerksomhet. Mødrenes manglende tilgang på visuelle holdepunkter hindrer dem ikke i å inngå i felles oppmerksomhet da både de og barna kan lage ikke-visuelle markører som fyller samme funksjon som de visuelle holdepunktene stedet kan benytte seg av taktile og auditive holdepunkter.