Abstract
Dette masterprosjektet omhandler hvordan arbeidet med å utvikle teknologier for CO2-håndtering (CCS) på Mongstad kan bidra til innovasjon av slike teknologier. Mongstadprosjektet er en viktig politisk satsning i Norge, og et sentralt norsk bidrag i kampen mot global oppvarming. Det knytter seg imidlertid en rekke utfordringer til innovasjon av CCS. Mongstadprosjektet har potensial til å bidra til å overkomme noen av disse ved å bringe sammen myndigheter, teknologibrukere og teknologileverandører, og legge til rette for gjensidige tilpasninger og interaktive innovasjonsprosesser. Slik kan Mongstadprosjektet være med på å bake CCS inn i sin samfunnsmessige og sosiale kontekst, og gjøre det til et realistisk verktøy i
klimakampen. Til grunn for masterprosjektet ligger et systemisk perspektiv på innovasjon, og masterprosjektet analyserer Mongstadprosjektet som et sosioteknologisk eksperiment. For å si noe om Mongstadprosjektets bidrag til innovasjon av CCS tar studien utgangspunkt i et analytisk rammeverk basert på strategisk nisjemanagement. Dette analytiske rammeverket identifiserer fire
aspekter som spesielt viktige for Mongstadprosjektets bidrag til innovasjon: utformingen av prosjektet, forventninger til teknologien og forventningsbygging, dannelse av et aktørnettverk rundt teknologien og til slutt lærings- og artikuleringsprosesser. Mongstadprosjektet analyseres i lys av disse aspektene.