Sammendrag
Dagens tjenestepensjonssystem innebærer i enkelte tilfeller at verdien av oppsparte tjenestepensjonsrettigheter påvirkes av om man bytter jobb. I den grad disse endringene i rettighetene ikke gjenspeiler endringer i produktivitet, og ikke kompenseres for gjennom lønnssystemet, så vil ikke folk nødvendigvis jobbe der hvor de er mest produktive. Dette vil utgjøre et samfunnsøkonomisk tap. En del av målsetningene med pensjonsreformen har blant annet vært å redusere slike uønskede insentiveffekter.
Det er lett å gi eksempler på at pensjonsutbetalingene kan påvirkes forholdsvis mye av om man er mobil på arbeidsmarkedet eller ei. I hvilken grad dette faktisk er noe folk bryr seg om, i den betydning at det er med og styrer den enkeltes beslutning om hvor han eller hun skal jobbe, er imidlertid et empirisk spørsmål. Dermed er også behovet for å fjerne eller redusere effektene for å redusere det samfunnsøkonomiske tapet de fører med seg et empirisk spørsmål. I det følgende skal dette spørsmålet drøftes gjennom å studere hva som påvirket folks valg av sektor i 2003. Med sektor menes her offentlig sektor, privat sektor med tjenestepensjon og privat sektor uten tjenestepensjon. Det er andre former for mobilitet som også er interessant å studere, men som ikke blir behandlet her, for eksempel mobilitet mellom bedrifter og mobilitet mellom næringer. Det kan også være at valg av bedrift og /eller næring er en mer relevant problemstilling for den som skal bestemme seg for hvor han eller hun skal jobbe. Målet her er ikke å fange opp alle aspekter i forholdet mellom tjenestepensjon og tilpasning på arbeidsmarkedet. Til det er feltet for stort. Vi begrenser derfor mengden av alternativer til de tre sektorene nevnt overfor.
I del 2 beskrives det Norske pensjonssystemet i grove trekk. Tjenestepensjonssystemet blir beskrevet litt grundigere, og det gis eksempler på hvordan pensjonsrettighetene påvirkes av mobilitet. For enkelte vil det å skifte jobb eller sektor innebære et tap, mens for andre innebærer det en gevinst. I del 3 gjennomgås noe litteratur og teori om mobilitet og tilpasning på arbeidsmarkedet. Teorien gir noen holdepunkter i forhold til hva som legges vekt på av den enkelte når beslutningen om arbeidssted skal tas. Disse brukes i den økonometriske modellen senere. Videre beskrives datagrunnlaget. Utvalgsprosedyren forklares, og dataene sammenfattes i noen enkle tabeller. Vi ser for eksempel at de som skifter sektor i løpet at 2002 har en lavere gjennomsnittsalder enn de som ikke skifter, og menn er mer tilbøyelige til å skifte sektor kvinner.
I del 5 beskrives modellen som benyttes for å forklare valg av sektor i 2003. Jeg benytter en multinomisk conditional logit-modell for å estimere en underliggende nyttefunksjon, som da gir svar på hva valg av sektor påvirkes av. Det antas at dette valget potensielt avhenger av nåverdien av lønnsstrømmen som den enkelte sektor vil gi under forutsetning om at man blir i samme sektor til pensjonsalder, nåverdien av pensjonsstrømmen, samt en generell kostnad knyttet til det å skifte sektor. Det gis også en forklaring på hvordan disse lønns- og pensjonsstrømmene er estimert og konstruert. Så presenteres og diskuteres estimatene. Vi finner en positiv signifikant marginalnytte av nåverdien av pensjonsstrømmen. Sammenlignet med marginalnytten av nåverdien til lønnsstrømmen er den imidlertid liten. I del 7 undersøkes det i hvilken grad modellen klarer å gjenskape de flyttestrømmene vi faktisk observerer mellom sektorene i løpet av 2002. Den praktiske relevansen av marginalnytten av nåverdien av pensjonsstrømmen drøftes i del 8, gjennom å simulere innføringen av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i sektoren som tidligere ikke hadde noen ordning, og se på hvor mye mer attraktiv denne sektoren blir som en følge av dette. Vi antar at lønnen i denne sektorener upåvirket av denne innføringen, og det kan derfor sies at økningen i pensjonsstrømmen som følger av den, ikke gjenspeiler en endring i produktiviteten til arbeidstakerne i denne sektoren. Vi finner en svært liten effekt. I del 9 konkluderes det derfor med at folk ser ut til å vurdere pensjonene når de velger hvilken sektor de skal jobbe i, men de vektlegges ikke særlig mye. Den samfunnsøkonomiske kostnadene som effekten av mobilitet har på de totale pensjonsutbetalingene, ser ut til å være liten, siden vridningen i flyttestrømmene mot privat sektor uten TP ved innføringen av OTP i denne sektoren, i praksis er lav. Forbehold må tas i forhold til at det utvalget vi bruker i studien er mindre mobilt enn staben av fulltidsarbeidende som helhet, samt at modellen er en grov forenkling av folks avveininger i valget av arbeidssted.
Alle beregninger er gjort ved hjelp av programpakken SAS 9.1.