Sammendrag
Denne oppgaven har som målsetning å beskrive markedet for helsegoder og finne ut hvordan individer og husholdningers etterspørsel etter helsetjenester endres når inntekten deres endres. I denne sammenheng er vi i hovedsak ute etter å finne et godt estimat for inntektselastisiteten for helsegoder. Vi vil gi en oversikt over internasjonal litteratur på området, og gjennomføre en metaanalyse av alle estimater av inntektselastisiteter publisert i de to mest anerkjente tidsskriftene i helseøkonomi.
I kapittel to ser vi på konsumentteorien både for etterspørsel etter helsegoder og standard konsumentteori, slik den er beskrevet i for eksempel Rødseth (1997), for å se om og hvordan disse skiller seg fra hverandre. Som spesielle helseøkonomimodeller ser vi nærmere på den såkalte Grossman-modellen og modellen som er beskrevet i artikkelen av Hey og Patel (1983). I Grossman-modellen blir helse sett på som en kapitalbeholdning individene kan investere i med egen produksjon og kjøp av medisinske varer og tjenester. Modellen til Hey og Patel fokuserer på avveiningen mellom forebyggende og kurative helsetjenester.
I kapittel tre vil vi gi en kort gjennomgang av en del empirisk litteratur som finnes på området om sammenhengen mellom inntekt og helse. Hovedfunnene viser at inntektselastisiteten der datagrunnlaget er tall på individnivå er klart mindre enn én, ganske nær null, mens den er nær eller større enn én når vi har makrodata. Vi ser også at det har vært en relativt stor og langvarig diskusjon om hvorvidt helse er et luksusgode på det nasjonale plan. I dag er det fortsatt ikke enighet om dette, men forskningen nå drar nytte av nye og bedre databaser som for eksempel OECD Health Data. På individnivå er det tilsynelatende enighet om at inntektselastisiteten er klart mindre enn én, i alle fall når man ser på land som har godt utbygde forsikringsordninger.
Hoveddelen av denne oppgaven er en metaregresjonsanalyse vi utfører på data fra artikler publisert i tidsskriftene Journal of Health Economics og Health Economics som inneholder estimater av inntektselastisiteten etter helsegoder. Metaregresjonsanalyse er en såkalt analyse av analyser og er en metode for å sammenligne resultater fra forskjellige, men sammenlignbare studier for å oppnå enighet om empiriske resultater som tilsynelatende spriker i alle retninger. Kapittel fire gir en innføring og oversikt over teorigrunnlaget for
metaregresjonsanalysen vi utfører i kapittel fem.
En metaregresjonsanalyse har flere fordeler fremfor en mer tradisjonell litteraturoversikt som den vi gir i kapittel tre. Den er mer objektiv både fordi andre kan etterprøve metodene som er brukt med de samme dataene fordi disse er tilgjengelig for alle og fordi subjektiviteten i forhold til hva som er en "god" og "dårlig" studie blir erstattet av objektive statistiske metoder.
Innenfor rammene av denne masteroppgaven vil det ikke være mulig å inkludere alle publiserte artikler, som man helst burde gjøre når man utfører en metaregresjonsanalyse. Dermed blir det viktig at de estimatene vi bruker som input i modellen vår er gode og vi har derfor begrenset søket til artikler i to anerkjente helseøkonomitidsskrifter, Journal of Health Economics og Health Economics. Disse tidsskriftene er blant de mest siterte av alle
økonomiske tidsskrifter. Vi fant 13 artikler som inneholdt estimater for inntektselastisiteten etter helsegoder. Flere av disse inneholdt mange estimater og fra mange land. Dette utgjør dermed datagrunnlaget for vår metaregresjonsanalyse. Til estimeringene har vi benyttet programvaren PC-Give i GiveWin.
I regresjonsanalysen legger vi særlig vekt på å undersøke om det er noe å hente ved å bruke vektet minste kvadraters metode (WLS) i stedet for vanlig minste kvadraters metode (OLS). WLS bruker de oppgitte standardavvikene fra hver artikkel som vektgrunnlag. Vi forventer på
forhånd at vekting vil føre til bedre estimater fordi artikler med mye usikkerhet blir mindre vektlagt enn artikler der de estimerte inntektselastisitetene er sikrere. Dette blir bekreftet gjennom vår analyse. Alle estimatene våre får mye mindre standardavvik og betydelig høyere t-verdier ved å bruke WLS fremfor OLS.
Vårt hovedmål var å finne estimater for inntektselastisiteten for helsegoder. Det kan tenkes at en mengde forhold spiller inn på hvor stor den ”sanne” inntektselastisiteten er. Fordi vi har et lite datagrunnlag er vår metaregresjonsmodell enkel og inneholder to dimensjoner av forklaringsvariable; mikro-/makrodata og tidsserie-, tverrsnitts- eller paneldata.
Metaregresjonen viser at datagrunnlaget for estimeringen av inntektselastisitetene har mye å si. Individ- eller mikrodata vil gi elastisiteter som er lave mens makrodata vil gi elastisiteten som er høye, dvs. én eller større. Våre resultater bekrefter dermed at helse kan betegnes som
et luksusgode på makronivå, mens det er et nødvendighetsgode på individ- eller husholdningsnivå, slik vi fant ved gjennomgang av den empiriske litteraturen i kapittel tre. I den andre dimensjonen finner vi at tidsseriedata gir de høyeste estimatene, tverrsnittsdata de nest høyeste estimatene, mens paneldata gir de laveste estimatene for inntektselastisiteten.
Vårt datagrunnlag er lite og dette er en åpenbar ulempe med denne metaregresjonen. For videre forskning bør man utvide databasen med flere artikler som inneholder estimater for inntektselastisiteten. Dermed vil man få mulighet til å inkludere flere forklaringsvariable slik at vi kan predikere hva den "sanne" inntektselastisiteten for visse kategorier er. En slik studie
kan eventuelt bygge videre på angrepsmåte, database og empiriske resultater fra denne masteroppgaven. Min vurdering er at slike metaanalyser har et stort potensiale for å oppsummere den empiriske forskningen på et felt og peke på viktige muligheter for fremtidig forskning.