Sammendrag
I denne oppgaven ønsket jeg å teste hvorvidt hypotesen om effisiente markeder (engelsk: efficient market hypothesis , EMH) holder for det norske aksjemarkedet i perioden 1955-1999. Teorien sto meget sterkt i finansmiljøer fra 60-tallet og gjennom hele 70-tallet, særlig fordi den lot seg beskrive ved hjelp av enkle statistiske begreper (aksjekurser beveger seg som en random walk osv.),og fordi den forklarte kursbevegelser på en tilsynelatende enkel og logisk måte. Teorien sto nok også sterkt fordi den passet inn i trenden på den tiden , hvor økonomer som Modigliani, Miller og Friedman var blant de mest fremtredende. De som støttet EMH hevdet også at markedene alltid hadde korrekte priser, investorene var perfekt rasjonelle, og forsøk på å slå markedet med å satse på for eksempel selskapsanalyse innebar sløsing med ressurser.
Rundt 1980 begynte man for alvor å utføre empiriske tester av EMH, og testene til bl.a. Shiller (1979) og Shiller(1981) så ut til å finne resultater sterkt i kontrast til den regjerende teorien om dannelsen av aksjekurser og obligasjonskurser. Dermed kom debatten rundt gyldigheten av å bruke EMH på analyser av aksjemarkedet, og debatten var særlig sterk på 80-tallet, men også i dag kommer det stadig artikler på dette feltet.
Jeg bruker metoden fra Shiller (1981) i denne oppgaven, for å kunne teste om EMH holder i det norske aksjemarkedet i perioden 1955-1999. Shiller klarte å konstruere en hypotetisk aksjekurs, som var dannet i henhold til EMH, for alle årene i sitt sampel, og deretter sammenliknet han denne konstruerte kursen med den faktiske aksjekursen i perioden. Hvis de to tidsseriene viste seg å være tilnærmet like, ville det være et bevis på at aksjekursene ble dannet i henhold til EMH i hans sampel, men han fant at de beveget seg veldig forskjellig (se side 12.). Dermed konkluderte han med at aksjekursene ikke kunne være lik den neddiskonterte summen av alle forventede fremtidige utbytte-utbetalinger for aksjen, slik EMH krever.
I min oppgave konstruerer jeg en hypotetisk totalindeks for det norske markedet i mitt sampel, og sammenligner denne med den faktiske totalindeksen i perioden. Jeg finner i likhet med Shiller (1981) at de to tidsseriene ikke følger hverandre nært nok til at vi kan hevde at EMH holder i markedet. Jeg bruker også en metode fra Bulkley og Tonks (1989) til å vise at dersom vi antar at EMH faktisk holdt i markedet i perioden, så ville jeg klart å tjene mer penger enn resten av markedet, uten å ta mer risiko. Dette er dermed en indikasjon på at EMH ikke kunne ha holdt i perioden, siden man ifølge teorien ikke skal klare å systematisk slå markedet uten også å ta mer risiko.
Jeg drøfter også problemene ved og kritikken av metoden. Tolkningen av mine (og Shillers) empiriske resultater vanskeliggjøres av at kravet om stasjonaritet for tidsseriene i metoden ikke er oppfylt ( ingen av seriene er stasjonære i Dickey-Fuller tester med 1,5 eller 10 % teststyrke ). Man må derfor selv vurdere hvor store feil som blir gjort ved å bruke en Shiller-test , når aksjekurs-seriene ikke ser ut til å være stasjonære.